Neste: Bildevinduets meny >>

Startsiden
 

Programvinduene til Gimp



Når du starter versjon 1.2 av Gimp blir programmet åpnet med vinduene: "verktøykassen", et eget "Verktøysalternativer"-vindu, "Valg av pensel"-vinduet, og "Lag, kanaler og stier"-vinduet (1).




1.



Innholdet i verktøysalternativer-vinduet endrer seg etter hvilket verktøy som velges i verktøykasse-vinduet, og egne vinduer for valg av gradient og mønster åpnes når det blir klikket på mønster eller gradient-knappene i verktøykassen. Se mer i avsnittet "Introduksjon: Kom i gang med Gimp" om funksjonene i Gimp 1.2.

Fra og med versjon 2.0 har Gimp fått et mer fleksibelt brukergrensesnitt (2).




2.



Verktøysalternativer-vinduet er nå lagt i samme vinduet som verktøykasse-vinduet, og vinduene for valg av pensel, mønster og gradienter er lagt inn i "Lag, kanaler og stier"-vinduet. "Angre-historikk"-vinduet er også lagt inn i "Lag , kanaler og stier"-vinduet i et eget flippark. Dette er bare noen av de mest iøyenfallende endringene som er gjort i versjon 2.0, i tillegg til nye og mer fargerike knappe-ikoner. Det nye brukergrensesnittet bidrar til færre åpne vinduer på skrivebordet, og et mer oversiktelig arbeidsmiljø fordi funksjoner som før var "gjemt bort" i lange undermenyer og tastatur-snarveier har nå fått sine egne knapper og ikoner i vinduene (slik som f.eks. angre-historikken og modusene til verktøyene for utvalg).

En av de mest spennende funksjonene til det nye brukergrensesnittet er bruken av "dokker" eller "dokking-stasjoner". Flere av vinduene i Gimp 2, inkludert verktøykasse-vinduet og "Lag, kanaler og stier"-vinduet, er egentlig beholdere hvor du kan legge til og ta bort funksjoner etter eget ønske.

Du legger til en meny eller en funksjon i et vindu enten ved å dra i menyoverskriften i et eksisterende vindu (slik som f.eks. "Navigasjons"-vinduet) over til "dokken" (3) i det vinduet du vil plassere funksjonen, eller ved å bruke "dokk-meny"-knappen i et dokk-vindu (3). Når du drar en funksjon fra et vindu til et annet endres musepekeren til et symbol som viser funksjonen som er i ferd med å legges til i et vindu. Ill. 3 viser "Lag"-vinduet som er i ferd med å bli lagt til i verktøykasse-vinduets dokk.

I "Dokk-menyen" (4) kan du legge til flippark (faner) med andre funksjoner, lukke dokk-vinduet (Lukk fane), løse ut dokk-vinduet slik at det blir stående i et eget vindu (Løsne fane), og endre utseende på dokk-vinduet/flipparket.

Du kan også lukke dokk-vinduet eller flipparket ved hjelp av "Lukk fane"-knappen i dokk-vinduet. Når du lukker et dokk-vindu/flippark slettes ikke funksjonen! Dersom f.eks. "Lag"-flipparket i ill. 5 lukkes, så slettes ikke "Lag"-funksjonen i Gimp. Den bare fjernes fra dokken i verktøykasse-vinduet, og vil fremdeles være tilgjengelig i "Lag, kanaler og stier"-vinduet, og i bildevinduets meny "Menyer -> Lag".


3.




4.



Illustrasjon 5 viser verktøykasse-vinduet med "Lag, kanaler og stier"-vinduet lagt til i "dokken".


5.



På denne måten kan du tilpasse brukergrensesnittet etter dine egne behov og vaner. Funksjoner legges til i et vindu på to måter: enten ved å stable dem oppå hverandre (ved å dra og slippe menyene/funksjonene i dokken), eller ved å legge dem ved siden av hverandre som flippark (ved å bruke dokk-menyen). I ill. 5 er "Lag, kanaler og stier"-vinduet stablet oppå verktøysalternativer-vinduet, mens "Lag", "Kanaler", og "Stier"-funksjonene (eller menyene!) er lagt ved siden av hverandre i flippark. Les mer om dokking i avsnittet om bildevinduets "menyer"-meny.

Bildevinduets meny har også blitt mer lett tilgjengelig i Gimp 2 (6).




6.




7.



Menyen til bildevinduet i Gimp versjon 1.2 (7) blir åpnet ved å klikke på den vesle knappen med pil på oppe i venstre hjørne, eller ved å høyreklikke på selve bildet. Disse måtene å åpne bildevinduets meny er også tilgjengelig i det nye bildevinduet til Gimp 2, men i tillegg er menyen plassert lett tilgjengelig øverst i bildevinduet (6). Det nye bildevinduet har også fått egne knapper for hurtig endring av visnings-måleenhet og visningsstørrelse nederst i statuslinjen.

Det nye fleksible brukergrensesnittet til Gimp 2 har også gjort det mulig å bruke bildevinduet i fullskjerm-modus (F11), uten at du behøver å ta andre vinduer i bruk under arbeidet. Dette er en svært nyttig funksjon når en jobber med et stort bilde som fyller nesten hele skjermen.

I "Innstillinger" (Fil -> innstillinger -> Bildevinduer -> Utseende [Bildevinduoppførsel]) kan du bestemme hvilke bildevindu-elementer som skal vise i fullskjermmodus. I valgene for "Standard utseende i fullskjermmodus" velger du om menylinje, linjaler, rullelinjer, og statuslinje også skal vises i fullskjerm-modus (F11, eller Vis -> Fullskjerm). Her kan du også velge om innrettningslinjer og rutenett skal kunne vises i fullskjermmodus.

Endringene i innstillingene trer i kraft fra og med når et nytt bildevindu åpnes. Avslutt fullskjermmodus ved å trykke "Esc"-tasten på tastaturet. Illustrasjon 8 viser bildevinduet i fullskjermmodus med alle bildevindu-elementene. Du kan også velge egendefinert fyllfarge for lerret, isteden for den svarte standardfargen.


8.



Fra bildevindumenyen har du nå i fullskjermmodus tilgang til alle verktøy og menyer (vinduer) gjennom menyene "Verktøy" og "Menyer".



Bildevinduet til Gimp



I bildevinduet (6) vises bildet eller fotografiet som du arbeider med. Bildevinduet åpnes når du velger Fil -> Ny... fra verktøykasse vinduet, eller når du åpner et bilde som er lagret på datamaskinen (Fil -> Åpne...).

Bildevinduet har en egen meny (9), og det er denne menyen du bruker under arbeidet med bildet, når du vil lagre bildet, eller legge til filtre. Menyen i verktøykasse-vinduet (5) brukes kun til å åpne nye bildevinduer eller Gimp-dialoger, eller til å endre oppsettet til Gimp og lignende. Når du har åpnet et bildevindu og har begynt å arbeide på en ny tegning eller fotografi, bruker du bildevinduets meny for å lagre arbeidet ditt, legge til filtre eller endre på egenskapene til det nye bildet.




9.



Da versjon 2 av Gimp kom fikk bildevinduet et mer oversiktlig menysystem. Menyen til bildevinduet i Gimp 1 (7) var kun tilgjengelig fra menyknappen oppe til venstre i bildevinduet, eller ved høyre klikk med musen inne i bildevinduet.



Disse funksjonene for å åpne bildevinduets meny er også mulig å bruke i Gimp 2, men i tillegg er meny-funksjonene tilgjengelig fra en ny fil meny i bildevinduets øverste kant (6). Oppe og til venstre i vinduet er det linjaler. Standard måleenheter er piksler. (I illustrasjon 6 ser du at bildet er 256 x 256 piksler). De to små pilene på linjalene følger musepekeren når denne er inne på tegne arket, slik at du hele tiden kan se nøyaktig hvor på arket du er. Linjalene kan skjules ved å hake av valget Vis -> Vis Linjaler fra bildevinduets meny. Dersom du klikker med venstre musetast på linjalene og drar musepekeren ut i bildevinduet mens du holder inne musetasten, drar du en guide (innrettningslinje) ut i bildevinduet. Guider er nyttige siktelinjer dersom du ønsker å plassere elementer (tekst, markeringer, streker o.l.l) nøyaktig i bildet. Funksjonen “Fest til Innrettningslinjer” er slått på som standard (Se Vis-> Fest til Innrettningslinjer), slik at alle elementer du tegner inn i bildet fester seg til guiden dersom du flytter dem inn til guiden. På denne måten slipper du selv å bruke tid på å nøyaktig legge elementene inn til siktelinjen din.



Når du har opprettet guider kan du flytte på guidene ved hjelp av flytte verktøyet. Det er det eneste verktøyet som kan brukes for å endre posisjonene til guider, og de andre verktøyene vil ikke endre guidenes posisjoner mens du arbeider med disse verktøyene. Men du kan opprette guider mens andre verktøy er valgt. Dersom du oppretter en guide, mens f.eks. blyant verktøyet er aktivt, blir flytte verktøyet automatisk valgt, slik at du kan finjustere plasseringen til den nyopprettede guiden med en gang.
Du sletter en guide ved å klikke på den, holde musetasten inne og dra den tilbake til en av linjalene.

Nede til venstre i Bilde-vinduet er det en knapp med en prikket firkant på (10). Når du klikker på denne knappen blir bildet rødt. Den røde fargen er egentlig en halvt gjennomsiktig hinne som legges over bildet, og dette kalles en hurtig-maskering. Hurtigmaskeringen er som navnet sier en hurtig måte å lage en markering på, på samme måte som du lager en markering ved hjelp av verktøyene “Rektangulært utvalg” og “Elliptisk utvalg”. Dersom du tegner med hvit farge (med f.eks. pensel eller blyant-verktøyet) på den røde hurtigmasken fjernes maskeringen der du tegner. Området som du fjerner blir markeringen du ønsker å lage. Dersom du ved et uhell fjernet for mye av hurtigmasken, og dermed laget en markering som ble for stor, kan du fylle igjen hurtigmasken ved å skifte til sort farge, og male over området som ikke skulle fjernes. Når du tegner med sort farge på hurtigmasken, fungerer nemlig den sorte fargen som retusjering, som reparerer og fyller igjen hurtigmasken.




10.

 

11.








12.

 

13.



Om du høyre klikker på hurtigmaske-knappen (10) får du frem hurtigmaske-menyen (11). Her kan du slå på og av hurtigmasken (Hurtigmaske aktiv), og velge om det er markerte områder som skal maskeres (Masker valgte områder) eller om det områder som ikke er markerte som skal maskeres (Masker ikke-valgte områder). Dersom du f.eks. markerer et område ved hjelp av “Rektangulært utvalg”, og slår på hurtigmasken mens denne markeringen er aktiv, vil bare det som er utenfor markeringen få en hurtigmaske når standardvalget (Masker ikke-valgte områder) er på. På samme måte vil bare den aktive markeringen få en hurtigmaskering dersom “Masker valgte områder” er valgt i menyen. Fra denne menyen kan du også bestemme fargen på hurtigmasken og hvor gjennomsiktig den skal være (Still inn farge og ugjennomsiktighet...). Du kan også slå av hurtigmasken ved å klikke på hurtigmaske-knappen igjen (10).

Nede til høyre i vinduet er det en knapp med en firearmet pil på (12). Dersom du klikker på denne knappen, og holder musetasten inne, åpnes et lite vindu over knappen (13). Dette er et lite navigasjons-vindu. Dersom bildet ditt har vært større enn “Bilde-vindu”-rammen, kunne du ha brukt dette lille navigasjons-vinduet til å bevege deg rundt i bildet ditt med, ved å føre musepekeren (som i navigasjons-vinduet endres til et siktekors) rundt i navigasjons-vinduet.
Du kan også velge å åpne navigering-vinduet permanent under arbeidsøkten, ved å velge "Menyer -> Navigering" fra bildevinduets meny. I dette vinduet finnes også hurtigknapper for zooming og visnings størrelse av bildet.



Nederst i bildevinduet er det to små tekstbokser som viser informasjon om bildet. Den minste tekstboksen i venstre hjørne angir musepekerens posisjon i bildet. Tallet til venstre viser avstanden mellom musepekeren og bildets venstre kant målt i piksler, og tallet til høyre viser avstanden mellom musepekeren og bildets øverste kant målt i piksler. Den store tekstboksen viser tittelen på det aktive laget, og størrelsen til hele bildet målt i kb/mb (6).

Oppe på vinduspynten til bildevinduet er bildets navn, format, fargemodus, antall lag og størrelsen på visningen av bildet oppgitt i prosent (6). Du kan selv bestemme hvilke opplysninger som skal vises i den store tekstboksen nede i bildevinduet og på vinduspynten oppe. Dette bestemmer du ved å velge File -> Preferences -> Image Windows -> Title & Status (Fil -> Innstillinger -> Bildevindu -> Tittel & Status) fra verktøykasse vinduet.

Når du endrer på bildet, dukker det opp en asterix (et stjerne-tegn) foran navnet på bildet i vinduspynten. Asterix'en viser at det er gjort endringer i bildet som ikke er lagret, og fungerer som en påminnelse om at endringene bør lagres for å unngå tap av data. Tallet bak navnet på bildet i vinduspynten (i illustrasjon 6 er dette tallet 2.0) viser antall bildevinduer som er åpnet i løpet av arbeidsøkten ( altså 2) og antall visninger av samme bildet (altså 0). Dersom du fra bildevinduets meny velger View -> New View åpnes et nytt bildevindu med en ny visning av det samme bildet. Dette nye bildevinduet ville i vårt eksempel ha fått tallet “2.1” bak navnet på bildet.

Nederst i bildevinduet mellom de to tekstboksene, er det også to rullemenyer, hvor du raskt kan bestemme hvilken måleenhet som skal brukes i visningen (“px”, ill . 14), og visningens størrelse i prosent (“100%”, ill. 15).




14.

 

15.



Gimp 2.0:
Øverst til høyre i bildevinduet, bak den horisontale linjalen, er det en liten rund knapp som lar deg velge bakgrunnsfarge på selve bildevinduet (16). Om du venstre klikker på knappen åpnes fargevalgdialogen hvor du kan velge farge på en nøyaktig måte, og om du høyre klikker på knappen åpnes en meny som lar deg velge mellom forgrunnsfarge, bakgrunnsfarge, sort, hvit eller vindustemaets farger. Du kan også åpne fargevalgdialogen fra denne menyen (Select Custom Color...).


16.



I Gimp 2.2 er denne funksjonen byttet ut med en annen funksjon: (I Gimp 2.2 endrer du bakgrunnsfargen ved å velge Vis -> Fyllfarge.) Gimp 2.2 har en liten knapp med et forstørrelsesglass på, oppe i høyre hjørne (6). Dersom denne knappen er trykket ned forstørres eller forminskes bildet når du endrer bildevinduets størrelse. Du kan altså zoome inn i et bilde bare ved å dra i vinduskanten, og gjøre bildevinduet større.

Om du vil ha mer informasjon om bildet i bildevinduet kan åpne Bildeinformasjons-vinduet (17) ved å velge Vis -> Informasjonsvindu fra bildevinduets fil meny.







17.




18.



I “Generelt”-flipp arket (17) kan du se bildets bredde og høyde målt i piksler (Piksel dimensjoner), bredde og høyde på bildet når det blir skrevet ut på en printer (Utskrifts størrelse) målt i inches, centimeter eller millimeter (dette kan velges i “Innstillinger”/”Preferences”), bildets oppløsning, størrelsen på visningen i prosent (Skaleringsforhold), antall lag i bildet, hvor stor plass bildet tar i datamaskinens minne under arbeid på det i Gimp (Størrelse i minne), hvilket fargemodus bildet har (Skjermtype), fargekvaliteten til bildet (Synlig klasse), og fargedybden (Synlig dybde).

I ”Markør”-flipp arket (18) er det verktøy for å hente nøyaktig informasjon fra bildet på pikselnivå! I “Piksler”-ruten kan du se den nøyaktige posisjonen til musepekeren i bildet du fører musepekeren over. Det kan være vanskelig å se den nøyaktige posisjonen til musepekeren ved hjelp av linjalene i bildevinduet, men i Bildeinformasjons-vinduets Piksler-rute vises musepekerens x (horisontal) og y (vertikal) posisjon nøyaktig, når du fører musepekeren over bildet. I “Enheter”-ruten kan du på samme måten se den nøyaktige posisjonen til musepekeren i bildet målt i inches, centimeter eller millimeter. Du velger hvilken måleenhet du vil ha i “Innstillinger”/”Preferences”.

I de to “Pikselverdier”-rutene nederst på flipparket kan du lese fargeverdien til pixelen som musepekeren ligger over, og fra nedtrekks-menyene kan du velge hvilken fargemodus som skal vises. (RGB, HSV, CMYK). Ofte har du bruk for å hente informasjon om pikselfargens ulike fargemodus på én gang for å sammenligne dem, og derfor finnes det to fargeverdi-ruter som kan vise ulike fargemodus. I valget for RGB kan du også lese av pikselfargens heksadesimal-verdi (Hex).

Heksadesimal brukes for å angi fargeverdier i html-kode. Dersom du skal bruke bildet ditt i en webside, er det svært nyttig å kunne lese av heksadesimal-verdiene til fargene i bildet slik at du kan tilpasse fargene i html-dokumentet til fargene i bildet, f.eks. når du vil at websidens bakgrunnsfarge skal være lik fargene i bildets ytterkanter.

I “Kommentarer”-flipp arket kan du lese eventuelle kommentarer som er lagt inn i bildefilen. Når du lagrer et bilde i f.eks. I GIF-formatet kan du skrive inn egne kommentarer om bildet under lagringen.