Bildevinduets meny

Startsiden
 

Verktøyene i bildevinduets menyer-meny



Bildevinduets meny “Menyer” gir tilgang til ulike verktøy og funksjoner (1). Mange av disse funksjonene er det også mulig å åpne på andre måter fra andre menyer eller vinduer i Gimp.




1.



Menyvalget “Opprett ny dokk” åpner et nytt dokk-vindu. Dette vinduet er et programvindu, som du kan legge til menyer, faner og verktøy i etter eget ønske. Det kalles for å 'opprette en ny dokk', fordi dette vinduet er ment å være et nytt permanent åpent vindu. Dersom du ikke lukker dette vinduet når du avslutter Gimp, vil det automatisk åpne seg neste gang du starter opp Gimp, på samme måte som “Lag, kanaler, Baner”- dokk vinduet åpnes hver gang du starter opp Gimp.
“Lag, Kanaler, Baner, Angre | Pensler, Mønstre, Graderinger”-vinduet som åpnes hver gang du starter opp Gimp, er et slik dokk-vindu, hvor faner og menyer er lagt inn i vinduet. Når du skal opprette et nytt dokk-vindu kan du velge mellom oppsettene “Lag, kanaler, og baner”, “Pensler, mønstre, og graderinger”, og “Diverse ting” (2). Disse ferdiglagde oppsettene kan du utforme videre, ved å trekke fra eller legge til faner og menyer etter dine egne behov.




2.



Dersom du forsøker å lukke et dokk-vindu vil det åpnes et varsel-vindu (3), som spør om du vil lukke aller faner i vinduet.




3.



Dette kommer av at når du lukker et dokk-vindu, så lukkes det permanent, og vil ikke åpnes automatisk neste gang du starter Gimp. Du må da opprette et nytt dokk-vindu, og legge til eller trekke fra faner og menyer på nytt igjen. Dersom du vil lukke kun én fane bør du bruke “Lukk denne fanen”-knappen i dokk-vinduet (4). Årsaken til at nettopp menyene <'Pensler', 'Mønstre', 'Graderinger', 'Paletter', 'Skrifter'>, og <'Lag', 'Kanaler', 'Baner', 'Angre'> er samlet i egne oppsett, er at det skal være raskt å kunne opprette standard-dokken “Lag, Kanaler, Baner, Angre | Pensler, Mønstre, Graderinger”, dersom denne lukkes:

Dersom du lukker “Lag, Kanaler, Baner, Angre | Pensler, Mønstre, Graderinger”-vinduet som åpnes hver gang du starter opp Gimp, så vil du ikke finne igjen dette vindu-oppsettet i verktøykassens “Fil -> Menyer”. Du må selv sette sammen vindus-oppsettet ved å dokke “'Pensler', 'Mønstre', 'Graderinger', 'Paletter', 'Skrifter'”-oppsettet inn i “'Lag', 'Kanaler', 'Baner', 'Angre'”-oppsettet. Men siden alle disse menyene allerede er satt sammen i to ferdiglagde oppsett, går det raskt å opprette Gimp's standardoppsett igjen.




4.



Du legger til en meny eller en funksjon i et vindu enten ved å dra i menyoverskriften (5) i et eksisterende vindu (slik som f.eks. "Navigasjons"-vinduet) over til "dokken" (5) i det vinduet du vil plassere menyen, eller ved å bruke "dokk-meny"-knappen (5) i et dokk-vindu. Når du drar en funksjon fra et vindu til et annet, endres musepekeren til et symbol som viser funksjonen som er i ferd med å legges til i et vindu. Når musepekeren er over dokken, får dokken et mørkt omriss som indikerer at menyen kan legges til i dokken.




5.



Ved hjelp av "Dokk-menyen" kan du legge til flippark (faner) med andre funksjoner (6). Ved å velge menyvalget “Legg til fane” i Dokk-menyen åpnes en undermeny som er identisk med “Menyer”-menyen i bildevinduet. Fra denne undermenyen kan du på en enkel måte legge til en ny fane i dokken uten å bruke dra-og-slipp metoden. Dersom du velger “Lukk fane” lukkes den aktive fanen. Ved å velge menyvalget “Løsne fane” blir den aktive fanen løst ut i et eget vindu. Du kan også legge en fane i et eget vindu ved å klikke og holde på fanen, og dra den ut til skrivebordet ved hjelp av dra-og-slipp metoden.




6.



Et flipparket kan slettes fra dokk-vinduet ved hjelp av "Lukk fane"-knappen i dokk-vinduet (4). Når du på denne måten lukker et dokk-vindu/flippark slettes ikke funksjonen for godt fra Gimp! Dersom f.eks. "Pensler"-flipparket (6) lukkes, så slettes ikke denne funksjonen i Gimp. Den bare fjernes fra dokken i vinduet, og vil fremdeles være tilgjengelig fra verktøykasse-vinduet (Fil -> Menyer), og i bildevinduets meny "Menyer "-meny.

Øverst i dokk-menyen (6) er det også en snarvei til den aktive fanens funksjonsmeny. I illustrasjon 6 hvor den aktive fanen er “Pensler”, kan du se at dokk-menyens øverste menyvalg er “Penselmeny”. “Penselmenyen” inneholder funksjonene som du også får tilgang til ved å bruke knappene nederst i “Pensel”-fanen (Rediger pensel, Ny pensel, Kopier pensel, Slett pensel, og Oppdater pensel).

Menyvalget “Størrelse på forhåndsvisning” i dokk-menyen, gir deg ulike valg for hvor stor forhåndsvisningen av innholdet i fanen skal være. F.eks. størrelsen til forhåndsvisningen av penslene i “Pensler”-fanen.

Menyvalget “Fanestil” (6) åpner en undermeny med ulike valg for hvordan selve fanen skal se ut. (Ikon, Status nå, Tekst, Ikon og tekst, og Status og tekst). (Ill. 7 - 11).




7. Ikon

 

8. Status nå (Standard valg)






9. Tekst

 

10. Ikon og tekst






11. Status og tekst



Dersom du velger menyvalget “Vis som liste” (6) blir innholdet i fanen vist som en liste. Dersom du f.eks. velger å vise penslene som en liste, vises penslene i en liste hvor navn og størrelse oppgis bak forhåndsvisningen av hver pensel.

Menyvalget “Vis som rutenett” (6) viser innholdet i fanen som små forhåndsvisninger , plassert ved siden av hverandre i et rutenett. Menyvalgene i dokkmenyen varierer noe utifra innholdet i fanen.

Dokk-vinduet har også en egen hurtigmeny for valg av faner. Dersom du høyreklikker på fanenavnet åpnes denne hurtigmenyen med navnene på alle fanene i dokken (12). Ved å klikke på et fanenavn i menyen åpnes den valgte fanen. Dersom du har mange faner i en dokk kan det være enklere å velge faner på denne måten, istede for å klikke på flippene til fanene. En enda enklere måte å velge faner på er å bla mellom fanene ved hjelp av rulle-hjulet (scroll) på musen. Ved å rulle opp eller ned med hjulet mens musepekeren er over fanenavnet, åpnes fanen ved siden av den aktive fanen hver gang muse-hjulet flytter seg et hakk.




12.



På denne måten kan du tilpasse brukergrensesnittet etter dine egne behov og vaner. Funksjoner legges til i et vindu på to måter: enten ved å stable dem oppå hverandre (ved å dra og slippe menyene/funksjonene i dokken), eller ved å legge dem ved siden av hverandre som flippark (ved å bruke dokk-menyen). Illustrasjon 13 viser verktøykasse-vinduet før (13.1) og etter at navigasjons-vinduet er lagt til ved hjelp av disse to fremgangsmåtene. I standardoppsettet til verktøykasse-vinduet ligger verktøyalternativer-menyen under verktøyene.

Illustrasjon 13.2 viser verktøykasse-vinduet etter at navigasjonsvinduet er lagt inn i dokken ved hjelp av dra-og-slipp metoden. Ved bruk av denne metoden stables navigasjonsmenyen oppå verktøysalternativer-menyen. Illustrasjon 13.3 viser verktøykassevinduet etter at navigasjonsvinduet er lagt til i dokken ved hjelp av dokkmeny-knappen i verktøyalternativer-menyen. Ved å velge menyvalget “Legg til Fane -> Navigering” i dokkmenyen legges navigasjons-menyen til i dokken som et flippark ved siden av verktøyalternativer-menyen. Ved bruk av denne metoden endres også verktøyalternativer-menyen automatisk til en fane.




13.



Menyvalget “Verktøysalternativer” i bildevinduets “Menyer”-meny åpner vinduet “Verktøysalternativer”. Dersom denne menyen allerede er dokket i verktøykassevinduet, vil verktøykassevinduet bli det aktive vinduet, mens menyoverskriften til verktøysalternativer-menyen blinker for å markere at verktøyalternativer-menyen er valgt. Menyvalget “Enhetsstatus” åpner “Enheter”-vinduet (14). Her vises en oversikt over det aktive verktøyet i verktøykassevinduet, den aktive forgrunnsfargen og bakgrunnsfargen, og den aktive penselen, mønsteret og graderingen.




14.



Dersom du klikker på visningen av det aktive verktøyet åpnes “Verktøy”-vinduet (15). Dette er et eget oversiktsvindu over alle verktøyene til Gimp, inkludert fargeverktøyene. Du kan velge hvilket verktøy som skal være det aktive verktøyet ved å klikke på verktøynavnet i listen, på samme måte som du velger aktivt verktøy i verktøykasse-vinduet ved å klikke på verktøy-knappene der. “Verktøy”-vinduet fungerer også som verktøykasse-editor ved at du her kan velge hvilke verktøy som skal vises i verktøykassevinduet. Ved å klikke på øyeikonet foran navnet til et verktøy i listen, kan du skjule eller vise verktøyet i verktøykassen. Når øyet er synlig, er også verktøyet synlig i verktøykassen.




15.



I “Verktøy”-vinduet kan du også bestemme rekkefølgen til verktøy-knappene i verktøykassen (16). Ved å flytte verktøyene opp eller ned i listen ved hjelp av dra-og-slipp metoden, kan du selv bestemme plasseringen av verktøyknappene i verktøykassen. Under flyttingen endres musepekeren til et flytteikon, som viser hvilket verktøy som flyttes (16).




16.



Du kan tilbakestille alle endringer tilbake til standardoppsettet ved å klikke på knappen “Nullstill verktøyenes rekkefølge og synlighet” nederst i “Verktøy”-vinduet (15). “Verktøy”-vinduet kan også åpnes ved å velge “Menyer -> Verktøy”. Når du fører musepekeren over den aktive forgrunn- eller bakgrunnsfargen i “Enheter”-vinduet (15) åpnes en liten info-rute under fargevisningene som viser RGB-verdiene til den aktive fargen. Du kan også dra visningen av det aktive mønsteret over til en aktiv markering eller et lag i bildevinduet for å fylle det med det aktive mønsteret (17).




17.



I “Enheter”-vinduet (14) bestemmer du hvilket verktøy, forgrunn- og bakgrunnsfarge, pensel, mønster og gradering som skal være aktiv når Gimp starter opp. Dersom du ønsker at Gimp alltid skal starte opp med en bestemt enhetsstatus klikker du bare på knappen “Lagre enhetsstatus” nederst i “Enheter”-vinduet (14). Da vil Gimp lagre innstillingene i enhetsstatusen, og alltid starte opp med enhetsstatusen som du valgte, dvs. det aktive verktøyet, forgrunn- og bakgrunnsfargen, penselen, mønsteret og graderingen som ble vist i enhetsstatusen da du trykket på “Lagre enhetsstatus”-knappen.

Menyvalgene “Lag”, “Kanaler”, “Baner”, “Fargekart” (se avsnittet om fargekart-vinduet), “Histogram” (se avsnittet om histogram), “Utvalgsbehandler”, “Navigering” (se avsnittet om navigering-vinduet), og “Angrehistorikk” åpner menyene for disse funksjonene (1). Dersom disse menyene allerede er dokket i et dokk vindu, vil dette dokk vinduet bli det aktive vinduet, mens menyoverskriften til den valgte funksjonen blinker for å markere at denne funksjonen er valgt.

Menyvalget “Utvalgsbehandler” gir tilgang til et eget vindu med verktøy for behandling av aktive markeringer (18).




18.



Utvalgsbehandler-vinduet viser en sort/hvit gjengivelse av det aktive bildevinduet, hvor det sorte representerer pikslene utenfor den aktive markeringen og det hvite representerer den aktive markeringen. Under sort/hvit-visningen er det flere knapper som gir tilgang til ulike verktøy som kan brukes for å bearbeide markeringen.

Funksjonen “Velg alt” (18.1) utvider den aktive markeringen slik at hele det aktive laget i bildet blir markert som et aktivt utvalg. Denne funksjonen kan også velges fra bildevinduets meny (Velg -> Alt).

Funksjonen “Velg ingen” (18.2) sletter den aktive markeringen. Denne funksjonen kan også velges fra bildevinduets meny (Velg -> Ingen).

Funksjonen “Invertér utvalg” (18.3) vender den aktive markeringen, slik at alle pikslene utenfor utvalget blir valgt, og alle pikslene innenfor markeringen velges bort. Denne funksjonen kan også velges fra bildevinduets meny (Velg -> Invertér).

Funksjonen “Lagre utvalg til kanal” (18.4) lagrer den aktive markeringen som en egen kanal i “Kanaler”-vinduet. Denne funksjonen kan også velges fra bildevinduets meny (Velg -> Lagre til kanal).

Funksjonen “Utvalg til bane” (18.5) gjør den aktive markeringen om til en bane. Denne banen lagres i “Baner”-vinduet, og kommer ikke til syne før du klikker på øye-ikonet foran banen. Denne funksjonen kan også velges fra bildevinduets meny (Velg -> Til bane).


Dersom du holder inne “Shift”-tasten på tastaturet mens du klikker på “Utvalg til bane”-knappen, åpnes vinduet “Avanserte innstillinger for utvalg til sti” (19).




19.



Dette vinduet gir tilgang til avanserte funksjoner for utforming av banen. Når du fører musepekeren over justeringshendlene til funksjonene, åpnes små info-ruter som gir informasjon om bruk av funksjonene. Disse avanserte innstillingene gir deg mer kontroll over utformingen av banen.

Funksjonen “Strek opp utvalg...” (18.6) åpner “Strek opp utvalg”-vinduet. Her kan du velge å tegne opp markeringens ytterlinje med en valgt linjestil. Denne funksjonen kan også velges fra bildevinduets meny (Rediger -> Strek opp utvalg).

Dersom du holder inne “Shift”-tasten på tastaturet mens du klikker på “Strek opp utvalg”-knappen, tegnes markeringens ytterlinje uten at “Strek opp utvalg”-vinduet åpnes. Markeringens ytterlinjer tegnes da med strøkstilen du brukte forrige gang.



Menyvalget “Farger” åpner “Forgrunn/Bakgrunn”-vinduet (20). Her kan du endre både forgrunn- og bakgrunnsfarge fra samme vindu, i motsetning til fargevalg-vinduet som åpnes når du klikker på “Forgrunns- og bakgrunnsfarger”-knappen i verktøykassen, hvor du bare kan endre étt fargevalg i gangen (21).

“Forgrunn/Bakgrunn”-vinduet (20) har også en egen fargevelger som lar deg velge farger fra hvor som helst på skjermen, i motsetning til fargevelgeren i verktøykassen (Velg farger fra bildet), som kun kan velge farger fra bildevinduet.
Bortsett fra at “Forgrunn/Bakgrunn”-vinduet (20) ikke har noen muligheter til å lagre fargehistorikk, dvs. ta vare på informasjon om hvilke forgrunn/bakgrunn farger som har vært valgt, så har “Forgrunn/Bakgrunn”-vinduet samme funksjonene som “Endre farge”-vinduet til verktøykassen. Les mer om funksjonene til “Endre farge”-vinduet i avsnittet om forgrunns- og bakgrunnsfarger.




20.






21.



Menyvalgene “Pensler”, “Mønstre”, “Graderinger”, “Paletter” (se avsnittet om paletter), “Skrifter”, og “Buffere” (se avsnittet om buffere) åpner menyene for disse funksjonene (1). Dersom disse menyene allerede er dokket i et dokk vindu, vil dette dokk vinduet bli det aktive vinduet, mens menyoverskriften til den valgte funksjonen blinker for å markere at denne funksjonen er valgt.

Menyvalget “Skrifter” åpner et vindu (22) som viser en liste over alle tilgjengelige skrift-typer (fonter) på datasystemet ditt, som kan brukes av Gimp. Her kan du velge hvilken skrifttype verktøykassens tekst-verktøy skal bruke, ved å klikke på en skrifttype i listen. Dersom du installerer nye fonter på datasystemet mens Gimp er åpen, kan du laste de nyinstallerte fontene inn i Gimp ved å klikke på “Last skrifttyper på nytt”-knappen nederst i “Skrifter”-vinduet (22). På denne måten slipper du å restarte Gimp for at de nye fontene skal bli tilgjengelig.

Listen over tilgjengelige skrifttyper finner du også i verktøysalternativer-menyen til verktøykassens tekst-verktøy (Legg tekst til bildet) (23). Skrifttyper-listen i verktøysalternativer-menyen har også flere visningsmuligheter, hvor du kan velge å vise skrifttypene kun som beskrivende forhåndsvisninger plassert ved siden av hverandre i et rutenett, og du kan også velge å øke størrelsen på forhåndsvisningen av skrifttypen. Vær oppmerksom på at bruken av disse visningsmulighetene krever mye prosessor-ressurser av datamaskinen, og dette kan føre til langsom oppdatering av visningen når du blar i skrifttype-listen.




22.




23.



Menyvalget “Bilder” åpner “Bilder”-menyen som viser en liste over alle åpne bildevinduer (24). Foran navnet på bildene er det en liten forhåndsvisning av selve bildet, som gjør det ekstra lett å se hvilket bilde det dreier seg om. Bak navnet på bildet er det også et nummer som forteller åpningsrekkefølgen på bildevinduene. I illustrasjonen under kan vi f.eks. se at bildevinduet “yrsta.jpg” er det femte (-5) bildevinduet som har blitt åpnet siden arbeidsøkten startet.

Dersom du har mange åpne bildevinduer på skrivebordet er “Bilder”-menyen et effektivt hjelpemiddel for å hente fram de enkelte bildevinduene på en rask måte: Ved å dobbelklikke på et bilde i listen, eller ved å markere det og klikke på knappen “Løft dette bildets visning” (nederst til venstre i “Bilder”-vinduet) (24), legges dette bildevinduet øverst blant bildevinduene på skrivebordet, og gjøres til det aktive vinduet. Du kan også opprette en ny visning av et markert bildevindu, ved å klikke på knappen “Opprett en ny visning for dette bildet”. Da åpnes en ny visning av bildet i et nytt bildevindu. Denne funksjonen er også tilgjengelig fra bildevinduets meny (Vis -> Ny visning). En ny visning av et bilde vil ikke bli tatt med i “Bilde”-menyens liste, fordi denne nye visningen ikke er et nytt selvstendig bilde, men kun en ekstra visning av et eksisterende bilde.




24.



Menyvalget “Dokumenthistorikk” åpner “Historikk”-vinduet (25) som viser en oversikt over alle tidligere bilder som er åpnet eller lagret i Gimp.




25.



Du får også tilgang til dokumenthistorikken i verktøykassevinduet via menyvalget “Fil -> Åpne siste”, men denne historikken viser bare de 10 siste bildene som har vært åpnet eller lagret i Gimp. Verktøykassevinduets dokumenthistorikk gir rask tilgang til de siste bildene ved at hver av de 10 bildene kan åpnes med en egen tastatursnarvei:
“Ctrl + 1” åpner det siste som ble brukt i en arbeidsøkt, “Ctrl + 2” åpner det nest siste osv.
“Ctrl + 0” åpner det 10 ende siste bildet som ble brukt i en arbeidsøkt. Fra dokumenthistorikk-menyen til verktøykassevinduet kan du også åpne “Historikk”-vinduet med tilgang til alle bildene som har vært brukt i en arbeidsøkt i Gimp.

Ved å klikke på “Åpne valgt oppføring”-knappen nederst til venstre i “Historikk”-vinduet (25), kan du åpne et markert bilde i listen over tidligere bearbeidete bilder. Dersom det markerte bildet er åpent og ligger i et eget bildevindu på skrivebordet, kan du bruke denne knappen til å gjøre dette bildevinduet til det aktive øverste vinduet, ved å holde inne “Shift”-tasten på tastaturet mens du klikker på knappen.
Dersom du holder inne “Ctrl”-tasten mens du klikker på “Åpne valgt oppføring”-knappen, åpnes “Åpne bildet”-vinduet med det markerte bildet i listen som det valget bildet (26). På denne måten kan du raskt se hvilken mappe bildet ligger i på datamaskinen, og eventuelt hvilke andre bilder som ligger i samme mappen.

Dersom du ønsker å slette et bilde fra historikk-listen kan du markere bildet i listen, og klikke på “Fjern valgt oppføring”-knappen. Bildet fjernes bare fra historikk-listen; det slettes ikke fra harddisken! Dersom du ønsker å oppdatere forhåndsvisningen av det markerte bildet kan du klikke på “Last forhåndsvisning på nytt”-knappen nederst til høyre i “Historikk”-vinduet. Holder du inne “Shift”-tasten på tastaturet mens du klikker på knappen oppdateres alle forhåndsvisningene i listen.
Dersom du holder inne “Ctrl”-tasten fjernes forhåndsvisninger til bilder som Gimp ikke finner. Dette kan skje dersom du har flyttet eller slettet et bilde fra mappen hvor du lagret det sist du brukte Gimp, og da vil Gimp ikke finne igjen bildet. Forhåndsvisningen av bildet erstattes da i slike tilfeller med et spørsmåltegn-symbol (27) .




26.




27



Istede for å bruke knappene og tastatur-snarveiene til å utføre arbeidsoperasjoner med, kan du høyreklikke på forhåndsvisningene og bruke menyen som åpnes (25). Menyen gir deg de samme funksjonene som knappene, og det er enklere og raskere å velge bilde og få opp en liste med oversiktelige funksjonsvalg i én og samme operasjon.

Menyvalgene “Maler” (se avsnittet om maler), “Verktøy” (se avsnittet om verktøyer-vinduet oppe på denne siden), og “Feilkonsoll” åpner menyene for disse funksjonene (1). Dersom disse menyene allerede er dokket i et vindu, vil dette vinduet bli det aktive vinduet, mens menyoverskriften til den valgte funksjonen blinker for å markere at denne funksjonen er valgt.

Menyvalget “Feilkonsoll” åpner “Feil”-vinduet (28). Dersom det oppstår en programfeil gjentatte ganger (f.eks. om en plug-in krasjer eller en funksjon ikke virker som forventet), kan du sjekke ut hva som er årsaken ved å ha feilkonsollet åpent når du framprovoserer feilen. Gimp vil da skrive ut en feilmelding i “Feil”-vinduet, som kan hjelpe deg med å identifisere problemet.
Feilkonsollet vil ikke åpnes automatisk når feilen oppstår, men som oftest vil et “Gimp melding”-vindu (29) åpnes for å gi informasjon om hva som gikk galt. Feilkonsollet hjelper deg med å lagre feilmeldingen til en tekstfil, slik at du senere kan analysere den uten å behøve å ha Gimp åpen. Du lagrer feilmeldingen ved å klikke på “Lagre alle feil”-knappen nede til høyre i “Feil”-vinduet (28). Dersom du bare vil lagre en del av meldingen, kan du markere teksten som skal lagres, og holde inne “Shift”-tasten på tastaturet mens du klikker på “Lagre alle feil”-knappen. Da åpnes dialog-vinduet “Lagre feillogg til fil” (30), hvor du kan lagre feilmeldingen som en tekstfil med et egendefinert navn. Du bestemmer også selv hvilken mappe feilmeldingen skal lagres i. Det er nemlig ikke mulig å kopiere teksten som står i “Gimp melding”-vinduet, som kun åpnes for å gi deg øyeblikkelig informasjon om hvilken feil som oppstod.




28.




29.




30.



Ved hjelp av “Tøm feil”-knappen nederst til venstre i “Feil”-vinduet (28) kan du slette alle meldinger i feilkonsollet.